Informasjon om luft i magen

Hva forårsaker luft i magen?

Luftplager er vanlige og som oftest ufarlige plager. Likevel kan de være sjenerende og plagsomme. Spesielt syntes mange de kan være en belastning i sosiale sammenhenger. De kan også være et tegn på at magen ikke fungerer slik den skal. Hva kan disse plagene skyldes og hva kan gjøres for å motvirke dem?

Kosthold

Alle vil til tider oppleve å få luft i magen på grunn av mat og drikke. Ofte kan kostholdet være en hovedårsak til problemene. Visse typer matvarer som f.eks belgfrukter, erter og bønner vil naturlig gi luftdannelse i magen. Luften i magen oppstår når næringstoffene brytes ned i tarmen, og lager gass. Normalt vil det dannes omtrent to deciliter gass daglig. Hos enkelte kan dette i midlertidig tidobles. Mange glemmer også at forskjellige typer drikke også skaper luft i magen. Kullsyreholdig drikke, som f.eks brus eller øl, kan ofte gi økt luftdannelse. Typiske fødevarer som gir luft i magen er:

  1. Melkeprodukter
  2. Noen typer grønnsaker 
  3. Fruktsukker
  4. Kunstige søtstoffer som sorbitol og mannitol
  5. Overdervet inntak av fiber
  6. Fettrik mat
  7. Kaffe og røyk
  8. Kullsyreholdige drikkevarer

Hva kan gjøres?
Et godt tips for å minske dannelsen av gass i magen vil naturlig nok være å trappe ned på inntaket av disse fødevarene. Etterhvert som man får bukt med problemene, kan man prøve seg frem til hvor mye man tåler.   

[tilbake til toppen]

Hva spiser du?

De siste årene har man sett et økende fokus på kosthold. Vårt vestlige kosthold er i stor grad basert på halvfabrikater av melk, hvetemel, sukker og kunstige tilsetningstoffer. Stadig flere ernæringsfysiologer, leger og forskere peker på at dette kostholdet kan være medvirkende årsaker til mange ulike helseproblemer, blant annet dårlig fordøyelse og matintoleranse. Det anbefales derfor å skifte ut dette kostholdet, og gå over til et lavglykemisk kosthold.

Hva er lavglykemisk kosthold? Lavglykemisk kosthold er kort fortalt et kosthold som mat som gir et jevnt og stabilt blodsukkernivå. En kjent skikkelse som Dr. Fedon Lindberg har lenge vært en forkjemper for denne typen kosthold. I et lavglykemisk kosthold er mat som gir høy glykemisk belastning (f.eks sukker, brød, pasta) i stor grad byttet ut med mat som gir lav belastning (ren mat av f.eks kjøtt, kylling, fisk, salat, broccoli, grovt brød og knekkebrød). Et høyt forbruk av fødevarer som medfører ustablit blodsukker kan i følge Dr. Lindberg føre til en rekke sydommer og lidelser. Deriblant plager i fordøyesessystemet. Mange vil på denne måten kunne få en helsegevinst av å orientere kosholdet mer mot et lavglykemisk kosthold og slik variere kostholdet på en bedre måte.    

[tilbake til toppen] 

Hvordan spiser du?

Hva angår kosthold, er også måten du spiser og drikker på avgjørende for hvor mye luft du får i magen. Hvis du spiser hurtig, og legger inn ny mat i munnen før/men du svelger, vil du automatisk få i deg mye luft. Forsøk derfor å spise saktere, tygg og svelg maten før du tar en ny bit. Unngå også å drikke med sugerør da dette fører til at du svelger mye luft. Mange føler at de etter et godt måltid må legge seg ned, eller sove middag. Hvis du er plaget med luft, kan det være lurt å prøve å gå en liten spasertur, eller være i rolig bevelgelse etter et måltid. Dette øker tarm-motorikken, og forebygger luftplager. Luften som allerede finnes i tarmene, vil da også komme lettere ut. Det er også viktig å prøve å spise regelmessige, ikke altfor store måltider. Store og tunge måltider er tunge å fordøye og vil føre til økt gassdannelse.  

[tilbake til toppen]

Ubalanse i tarmfloraen

En annen årsak til luftplager, kan være en ubalanse i tarmfloraen. I så fall er det den naturlige bakteriefloraen i tarmen som er i ubalanse, og at det derfor ikke finnes nok "gode" bakterier slik at maten blir brutt ned på normal måte. Dette problemet oppstår gjerne i perioder med stress, på reise eller under og etter antibiotikakurer. I så fall vil det være gunstig å tilføre tarmene ekstra tilskudd av gode bakterier, også kalt probiotika. I og med at det finnes mange ulike bakteriekulturer som assisterer fordøyelsesprosessen i tarmene, vil det være best å tilføre tarmene bredspektert probiotika. Det vil si probiotika som er dyket frem fra ulike bakteriekulturer.

[tilbake til toppen]

Dårlig fordøyelse

Mange opplever at luftplagene gjerne kommer i forbindelse eller etter et måltid. Dette kan være et tegn på at fordøyelsen ikke fungerer som den skal. Noen får en følelse av at magen eser opp etter et måltid, og at maten blir liggende og "gasse". Mange får derfor følelsen av at de har "gjærmage".  I vårt moderne kosthold er nesten alle bitre stoffer i maten fjernet. Dette mye på grunn av mennesklig preferanse mot det søte. Disse bitre stoffene har i midlertidig en fordøyelsesmessig funksjon. De virker som en startknapp for fordøyelsen, og gir signal om at fordøyelsesprosessen skal starte. Hvis bitre stoffer uteblir fra kosten, kan det føre til at fordøyelsesprosessen ikke blir fullendt, og at kroppen sliter med å fordøye maten. Mange vil derfor oppleve at fordøyelsen blir merkbart bedre om de inntar bitre stoffer umiddelbart før maten.   

[tilbake til toppen]

Matintoleranse

Mange plages med kroniske, diffuse mageplager uten at man finner noen grunn til problemene. Grunnen til problemene kan i slike tilfeller skyldes at man er intolerant/reagerer på fødemidler man spiser. Matintoleranse skiller seg fra matallergi ved at reaksjonen kommer senere, og ofte er mildere enn ved matallergi. Mens allergi skyldes en immunologisk reaksjon (immunforsvaret reagerer), er årsaken til matintoleranse ukjent. Man regner i midlertidig med at faktorer som stress, manglende fordøyelsesenzymer, dårlig og ensidig kosthold, alkohol og antibiotika kan være utløsende faktorer. Typiske symptomer på matintoleranse kan være: luft i magen, diare, forstoppelse, trøtthet etter et måltid og kløe i endetarmen. Matintoleranse kan minne om en en sakte forgiftning da fordøyelsessystemet kontinuerlig blir utsatt for fødevarer som irriterer det. Den forsinkede reaksjonen gjør at det ofte er vanskelig å komme til bunns i hva man er intolerant mot. De vanligste intoleransene er i midlertidig mot gluten (et protein som finnes i blant annet hvetemel), laktose (melkesukker). Mange vil derfor oppleve at de blir merkbart bedre hvis de utelater/minimerer gluten og laktoseholdige produkter fra kosten i en periode. Hvis man har mistanke om at en er intolerant mot en matvare, kan denne utelates fra kosten. Man kan deretter forsøke å spise matvaren for å se om man merker forskjell. På denne måten kan en ved hjelp av eliminasjonsmetoden finne ut hva man er intolerant mot. 

Kan matintoleranse kureres?
Innen alternativ medisin behandler man matintoleranse gjennom en eliminasjonsdiett. Hvis man skal bli kvitt matintoleransen må man fjerne matvaren som det reageres på. Dette gjøre ved å finne ut hva man er intolerant mot, og eliminere denne fullstendig fra kosten i minst to måneder. I denne perioden er det viktig å ikke få i seg noe av denne matvaren, eller andre typer mat der denne er en ingrediens. I denne perioden kan det også være gunstig å tilføre bakteriefloraen i tarmen probiotika ("gode bakterier") og innta fordøyelsesfremmende bitterstoffer. Flere anbefaler også å bruke selolje da dette skal ha en beroligende og betennelsesdempende effekt. Dette for å hjelpe en irritert og skakkjørt mage tilbake på rett kjøl. Etter denne perioden kan matvarene reintroduseres i kosten en og en. Noen vil etter en slik periode på ny kunne tåle den matvaren de var intolerante mot. Likevel bør man i fremtiden variere kostholdet for å hindre at intoleransen kommer tilbake. Det er i midlertidig viktig å understreke at det er svært viktig å få i seg nok næringstoffer under diettperioden. Man bør heller ikke gå inn på en omfattende diett uten å konsulterere lege/ernæringsfysiolog.   

Produkter mot luftplager

Under følger noen av produktene vi anbefaler hvis du er plaget med mye luft i magen. Samtlige produkter er produsert i Europa og underlagt strenge kvalitetskrav. Du kan derfor være trygg på at produktene er trygge å bruke.  Hvis du ønsker å kjøpe disse produktene etter å ha lest om dem, kan du følge linken eller gå til "produkter" på forsiden.

Bitterstoffer: Bitre stoffer spiller en nøkkelrolle for fordøyelsen vår. Disse gir signal om at produksjonen av fordøyelsessafter skal starte, slik at fordøyelsesprosessene i kroppen kommer igang. I vårt moderne kosthold er de fleste bitre stoffer blitt fjernet fra maten. Resultatet er kan bli en treg og ufullstendig fordøyelse hvor ufordøyd mat blir liggende og "gasse". Et typisk symptom er derfor luftplager og luftsmerter. . Bitterstern Bittertinktur er en høyeffektiv bittertinktur som er fermdragende mot dårlig fordøyelse og luftplager.

Probiotika: Probiotika er kort sagt "gode" bakterier som har en helsefremmende effekt for mage og tarmsystemet. I tarmene finnes over 400 ulike typer  bakterier, og flere av disse spiller en viktig rolle for fordøyelsen. De viktigste bakteriestammene er de såkalte melkesyrebakteriene, Lactobacillus og  Bifidobacterium. Forskning har vist at kombinasjonen av ulike stammer, og mengden av bakterier er avgjørende for effekten av probiotika. For å  oppnå effekt bør man innta minst 5 milliarder bakterier fra ulike bakteriestammer (bredspektret probiotika). Probiotika stabiliserer magen og  reduserer luftproblemer ved å bedre fordøyelsen. 

Urter: Bruken av ulike typer urter mot luftproblemer er gammel. Enkelte urter er kjent for å ha fordøyelsesfremmende egenskaper, der de blant annet virker stimulerende på enzymproduksjonen. Appital er et danskutviklet preparat laget av Gentaniarot, Gurkemeierot, Karveolje og Chiliolje. Disse ingrediensene øker den naturlige enzymproduksjonen i tarmene. Dermed fordøyes maten bedre, luftdannelser reduseres og dynamikken i tarmene bedres. 

[tilbake til toppen] 

Hva kan du gjøre selv?

Mange som sliter med magen kan gjøre mye for å bedre sin egen situasjon. I løpet av livet vil nesten alle oppleve at de i perioder har ubehag i forbindelse med magen eller fordøyelsen. Hvis man opplever at disse plagene er vedvarende eller smertefulle, skal lege alltid kontaktes slik at alvorlig sykdom kan utelukkes. Heldigvis vil de fleste som går til lege med sine mageproblemer, ikke få påvist sykdom. I slike tilfeller får pasienten ofte diagnoser som irritabel tarm, funksjonell dyspepsi (magekatarr), eller nervøs mage. Det fortvilende for mange er at det ikke finnes noen effektive medisiner mot disse lidelsene. Likevel er det enighet om at problemene i mange tilfeller er relaterte til livsstil. Måten du lever og spiser på kan derfor være god medisin i seg selv. Listen nedenfor er generelle tips som er gode mot mageproblemer.

[tilbake til toppen]

Gode magetips!

  • Spis til faste tider. Dette bidrar til å stabilisere avføringsmønsteret.
  • Ikke spis deg stappmett, stans før du er stinn. Da får kroppen en lettere jobb med å fordøye maten. 
  • Ikke spis etter klokken 21.00 om kvelden. Hvis du føler at du må ha noe, spis lite, og noe lett fordøyelig.  
  • Kutt ut/minimer inntaket av gluten og melkeprodukter i en periode. Det kan gi en pekepinn på om problemene skyldes allergi eller intoleranse. 
  • Minimer inntaket av: kaffe, te, juice, alkohol, tobakk og sjokolade. Dette er fødevarer som kan virke irriterende.
  • Minimer inntaket av fet og krydret mat. Syredannende og tungt fordøyelig. 
  • Unngå stress. Kanskje går du med høye skuldre uten å vite det?
  • Lev regelmessig. La måltider og leggetid komme til mest mulig faste tider.
  • Hold deg i form. Mosjon stimulerer mage/tarmfunksjonen og er bra mot depresjoner.    
  • Tenk positivt! Du kan gjøre noe med situasjonen. 

[tilbake til toppen]

Sidemeny - Index

 

Hva forårsaker luft i magen?

Produkter mot luftplager

Hva kan du gjøre selv?